28. mai 2015

Dragegenseren minutt for minutt

Untitled

Underveis i prosessen på dragegenseren oppdaterte jeg ofte på facebooksiden til bloggen og instagramkontoen, så du kunne følge prosessen minutt for minutt. Siden NRK pussig nok ikke kom med kamerateam og dokumenterte, så fikk jeg poste selv. Muligens satt det ikke så mange og bet negler i spenning om jeg klarte å fullføre genseren, men det er kjekt for min del å kunne tute andre ørene fulle på strikkeblogg og nett om spennende strikketøy, siden det er grenser for hvor ofte jeg kan snakke om genseren i lunsjen. (Jeg underholder om bilen som stadig er på verksted istedet...)

Untitled

Men er det vanskelig å montere isydde ermer?

Njæ, det er ikke så vanskelig (jeg får det til, sa hun kokett), men det er et hinder å komme over. Og så er det der med saks og strikketøy som høres så ulogisk ut. Men når du har gjort det en gang eller flere, så er det lettere, og mestringsfølelsen, den er ubetalelig!

På forhånd hadde jeg strikket ferdig ermene, og de hadde jeg strikket med belegg, dvs at ved hel lengde, snudde jeg ermene på vranga, og strikket et par cm med bunnfargen. Det blir et pent belegg som skjuler ermeoppklippinga på innsiden.

Siden dette var superwashgarn og et glatt garn, så brukte jeg symaskin for å forsterke der jeg skulle sy inn ermene på genseren. Jeg kunne delt til rygg og forstykke og strikket hver for seg, men mønsterstrikk på vranga er noe herk, så klipping er tingen.

Først målte jeg hvor langt ned ermet rakk på bolen, og satte en nål der. Så sydde jeg en trang U fra skuldra og hele veien ermet rekker, med tuppen av U nederst. Du kan bruke rettsøm eller sikksakk, jeg foretrekker rettsøm og små sting, det låser godt. For sikkerhets skyld freser jeg over to ganger med symaskinen. (Svart tråd på svart strikketøy, godt jeg har godt syn!)

Etterpå felte jeg skuldrene sammen med å felle med tre pinner, jeg synes jeg gir en fin skulder, og det gir god støtte til skuldermasker som skal holde genseren. Noen masker sammen med maskesting for å få usynlig søm over skuldra, det tar for mye tid for meg, i forhold til den lille sømmen du får.


Untitled

Så er det frem med saksa... Jeg pleier finne midtrada som jeg klipper i, sånn at jeg har en rett rad å klippe i rett opp, så det ikke blir skjeivt og skrått.

Untitled

Etterpå fant jeg frem knappenåler og satte ermet i fra utsiden. Jeg syr så med madrassting fra utsiden, fordelen er at da har du hele tiden oversikt om sømmen blir pen. Du nåler litt etter behov, jeg setter nåler øverst, nederst og på hver kvart, så ermet ikke forskyver seg, og det er lettere å se hvor mye erme du skal ha festet til den delen av ermehullet.  Denne gangen ble det flere nåler.

Etter å ha festet ermet på utsiden, sydde jeg med lange sting (ala tråklesting) belegget på innsiden. Det er kjappere, for da har du allerede utsiden festet greit.

Og vips (vips og vips, det skal ta tid) så har du en genser med isydd erme. Lurt å sy på det andre og.

Hvor kan jeg lese mer om montering? 

Joda; Vanja har skrevet en kjekk monteringsguide på Koftegruppa på facebook. Gratis og greier!

Ellers slår jeg opp i Tove Fevangs Klassisk barnestrikk, der et digert sistekapittel viser deg trinn for trinn hvordan du monterer klassiske kofter og gensere. Boka anbefales for det kapitlet der.


IMG_2944

Nok bilder nå, mamma!

Men om du har lyst til å slå følge på min nyoppretta instagramkonto til bloggen, og se mere minutt for minutt av pågående strikketøy, finner du meg som Meretemonster. (bloggen er i aller høyeste grad levende, altså!)


26. mai 2015

Savneskjerf

Untitled

Takk og pris for at man kan sette på et lite frimerke, og så kan Posten kjøre bursdagspresanger hele veien opp til der vi bodde før, sånn at små venninner som ikke vi bor på samme plass som lenger, kan få bursdagspresang og en tegning av vennen sin. Man får gode venner som liten og, og det er plass til mye savn i en liten kropp, selv om det er fint der man har flyttet også. Jeg slår et slag for brevpost for å bøte ørlite på savn, for hvor ofte får man brev eller pakke til seg selv når man er liten? (Eller stor, for den saks skyld).

Frøkna stod for det kunstneriske bidraget (se mamma, jeg har tegna jeg og ho med neggellakk på! Og finsko!), mens jeg bidro med strikk. Jeg syntes forrige forsøk med hullsjalskjerf i barnestørrelse ble så fint, at det samme mønsteret kom på pinnene igjen, men i et annet garn. Og jeg har garn nok til neste bursdagsgave :)




Stort nok til å bruke som sjal, eller skjerf. Frøkna tester det ut før avreise.

3S shawl i ca 50 gram Chili Grendelin Indira i fargen Skymningsljus, fargene himmelen har når den om kvelden går bananas med rosa skyer, grå skyer og noen lilla.

24. mai 2015

Origami

IMG_3046

Det sitter ennå i fingrene, selv om jeg må klø hjernebarken litt ekstra. Jeg var en racer på papirbretting i hin hårde dager, såpass at jeg lurte på om jeg skulle teste det der med å brette tusen papirtraner for lykke, men det var det der med tålmodighet.

Frosken husker jeg fortsatt, iallefall!

Jeg husker jeg var veldig opptatt av et program på barnetv som viste forskjellige origamiting, med noen hender som viste supertydelig og veldig grasiøst at du skulle brette fra den ene kanten og brette folden med skarp kant. Jeg lå i hardtrening etter hvert program.  Og andungen Kvakkvakk! 

IMG_3031

Assosiasjonene til origami var ganske nærliggende når jeg strikket konglelua. Det var noe med det brettede feltene og det tredimensjonale som oppstår når du strikker med masker fra mange omganger nedenfra.

Jeg har hatt lyst til å strikke den en stund, uten å helt finne garn i lageret mitt som jeg ville ha (jeg leter etter den perfekte grønnfarge, men siden Pickles sluttet å selge Abuelita 3tråds i fargen gressgrønn, så leter jeg ennå), så da Dragegenseren var ferdig, fant jeg ut at jeg komme strikke en i de svarte restene.

Det gikk 60 gram Rauma Baby Panda, så jeg måtte så klart kjøpe mer garn... Arg.
Mønsteret Konglelua er forvirrende skrevet, men jeg troooor jeg har knekt koden. Pen lue ble det iallefall. Og siden det pøsregner ute (jeg er skuffet over deg, Mai!) , så blir det flatt på et bord med papirsvaner og annet origamisnacks rundt.

Av endringer jeg gjorde, var å strikke den med 144 masker istedet for 160 masker, siden jeg og strikkefasthet 32/10 er en utopi sammen. Selv med babyull og pinne 2. Jeg strikket den også kortere, så den ikke er så løstsittende. Jeg trenger flere luer, så muligens blir det en til? Svart og vinterblek hud funker jo middels (ok, jeg lurer ingen, jeg er blek 265 dager i året, muligens litt rødflassete midt på sommern)

IMG_3047

Sånn origamigreier er finfint til våte maidager, forøvrig. Papirhatter blir partyhatter med maling på, det er magisk det der. Sånn hvis man får behov for å feire pinsen veldig, eller lever på etterdønningene etter melodifesten i går. Eller bare bor sammen med en femåring som kjeder seg inne.

17. mai 2015

Here be dragons

IMG_2890

Joda, vi har gått i tog, spist is, vært kalde, hoppet sekkeløp, kjørt karusell og alt det der.

Og da festen var over, bunadene var tatt av, og vi hadde fått varmen igjen, gikk arvingen med på å ta bilder av nygenseren, siden vi alle er temmelig begeistret for den. Sjeldent har jeg vel strikket mønsterstrikk så kjapt, i ren spenning om hvordan den ville bli, og iveren drev monteringen til å gå unna, kvelden før søttende mai sydde jeg i ermene, og la den til tørk over natta.

IMG_2899

Så vi kan avsløre den sjokkerende nyheten; det er observert drager i Lørenskog.

Fire levende, varme ilddrager, to foran, to bak. De gløder.
Siden det var relativt vått her idag, har vi ikke testet om de puster ild eller ikke. Men det kan bli skummelt å gå søndagstur i Østmarka fremover. Beware.


IMG_2956


IMG_2932

Den tynne babyulla sammen med MadelineTosh sock gjør at det er en genser som kan brukes helt fra høsten, via vinteren til våren, så brukstiden rettferdiggjør all jobben som ligger bak. Og drager, hvem vil ikke ha drager på genseren sin, vel? Minstefrøken vil og ha. Vi andre og, forresten.


IMG_2997



  IMG_2958

Hvordan ble det en Dragegenser, da?

Jo, man bruker et vottemønster, Dragon Paws, som jeg har tenkt på lenge at jeg skulle bruke til en genser, (kjøpt i 2011, noen ideer må modne litt), måler på en genser i passe størrelse, finner et standardmønster fra Sandnes som passer i målene, og strikker i vei. Heldigvis passet mønsterrapporten til to drager pent over brystet, og gjentatt på baksiden, så jeg kunne strikke rundt og klippe opp til ermer.

Jeg fant ut at jeg måtte strikke genser med isydde ermer, ellers ville Dragene fått avkappede haler. Og man tøyser ikke med drager. Om man ikke vil imitere brent fyrstikk.

Jeg brukte pinne 3 og litt over 5 nøster BabyPanda fra Rauma og trekvart hespe med MadelineTosh sock (i fargen Tomato, jeg tror vi må ringe produsenten og be dem rette opp i feilmerkinga. Det er jo helt klart ilddragerødt. Ikke tomat. Hørt sånt sprøyt.)


Det ble til en genser til åtteogethalvtåringen, med et ønske om at han blir ni og vel så det før vi får bruk for den igjen.

IMG_3011




































Hot or not?

Definitivt hot. Hallo, det er drager, svart og genser ingen andre har.
Nevnte jeg at det var drager på?

14. mai 2015

Fanget

Untitled

Intet nytt på bloggfronten, Merete? Hva skjer?

Siste nytt er at jeg strikker. Om du har fulgt bloggen en gang i blant i løpet av de siste ni årene, så kommer det ikke som noen overraskelse at jeg strikker, men denne gangen er jeg fanget i strikketøyet. Dette strikketøyet har gitt beskjed om at det er bare meg og det som gjelder, noen korte flørt med andre strikketøy kommer ikke på tale før dette skaperverket er fullbrakt. Ei lita lue for å ha som veskestrikk, bare glem det. Det er meg og genseren som gjelder. Basta.

Så det har rast avgårde. Det er fordelen med monogamstrikking; når et strikketøy får all oppmerksomhet, og alle kvelder, og til og med frister å strikkes på sånn på morgenkvisten, da vokser genseren foran øynene på meg. Nesten magisk.


london garn

Det skal bli en magisk genser og. Et glødende hespe med MadelineTosh Sock har ligget og ventet i garnlageret helt siden 2010, da jeg sprang innom Loop i London, og lovet meg selv at jeg skulle lage noe ekstra fint av det. Den nesten pulserende rødoransje fargen blir perfekt til ilddrager på genseren til tredjeklassingen. Dragene har bare ligget i dvale, men nå ville de ut og frem.

Untitled

Selv på busstoppen vil dragene strikkes på. Vanligvis har jeg ikke så komplisert reisestrikk, siden det er begrenset hva man får gjort på ti minutter, inkludert finne frem mønster, huske hvilken rad man var på, telle masker, og så strikke, og så klare pakke sammen alt før jeg kommer til mitt stoppested. Montro om jeg glemmer å gå av bussen en dag? Eller glemmer å gå på?

Dragene. Det må være de som trollbinder meg. Nå får jeg ikke blogge mer idag. Må.strikke.mer.på.dragegenser. Må.strikke. Må.strikke. Dragene befaler.

8. mai 2015

Feilmerking


Sjokkerende nytt! 

Her strikker jeg genser i BABY PANDA, og så viser det seg i liten skrift at garnet er merinoull, og ikke fra babypandaer! Aiaiai. Hva blir det neste? At det ikke er snev av fugl i Falk, Heilo eller Lerke, ikke noe blomsterduft fra PETUNIA, og at Mandarin ikke kan spises? 


Montro hvordan pandagarn hadde vært? Med en svak eim av bambus, og et særs begrenset fargeutvalg? Og dyrt? 

6. mai 2015

Strikketøy på tur




Førstemaihelga brukte vi på gamle trakter på helgeland. Ungene og jeg kastet oss i bilen på torsdag ettermiddag, og kjørte helt til Hell ved Værnes den kvelden. 

Neste dag fikk jeg et par runder på strikketøyet mens de andre fullførte hotellfrokostdesserten (se mamma, her er det kaker til frokost!), og regnet med at det var det siste jeg fikk strikket på turen. 


Til vi kom til Grong. 

For to år siden ble det en ufrivillig stopp i Grong pga punktering, denne gangen vinket turboen farvel sammen med masse røyk fra eksosen. 

Grong, min Nemesis. Neste gang kjører vi gjennom Sverige. 

Godt jeg hadde strikketøy i veska, passende nok i sort. Alltid greit å kunne matche strikketøyet med humøret. 



Men med leiebil kom vi frem! Og strikketøyet vokste og vokste, mens ungene hadde gjensynsglede med gamle venner, og vi voksne drakk kopp etter kopp med god kaffe hos gode venner. En særs avslappende tur. Tross bilkrøll. 


hjemturen med fly gikk smertefritt. Strikketøy til meg, og ipad og tegneserier til reisefølget= alle glade.

Jeg er ferdig med to ermer og halve bolen, overraskende nok, siden jeg strikker i babyull til snartniåringen. Tynn genser= mye brukstid. 

Etter råkjøringen med ensfarget strikk kommer nå tålmodighetsetappen med flerfargestrikk på bolen. Tviler på det går på en helg. 

26. april 2015

Hundetenner

IMG_2842

Jeg er godt i gang med å etablere snusfornuftig-gave-fra-tante-trenden i familien. Mulig er det derfor flere i familien som flytter til varmere strøk i ny og ne, for å slippe unna de hjemmestrikka genserne? Men nå er det ingen bønn for de som har flyttet tilbake, da blir det hjemmestrikka ullgenser, selv om du har bursdag i vårmåneden mai. Men her i Norge forblir det ikke sommertemperaturer hele året, det kommer alltids en høst og vinter der ullgensere kan plukkes frem igjen.

Femogethalvtåringen lot seg motvillig overtale til å teste fetterens nye genser til fotoshoot, hun så ikke helt poenget når det var en genser som ikke var til henne en gang. Argumentet med at den ser mye finere ut på bilder når det er et menneske i, og ikke en kleshenger, det synes hun ikke var hennes problem. Og det er jo sant. Men takk til femåring som allikevel godtar å ha på genser og herje i klatrestativ, mens mora herjer med kamera i nærheten. Det hjalp at det var litt kjølig i skyggen og.

IMG_2816

Vi presenterer genseren Lasse av Susie Haumann, fra heftet Warm knits for cool kids.  Jeg kan trygt anbefale mønsterne hennes, mye fine ting, både til voksen og barn. Hundetannsmønsteret er lett å memorere, og bli fint i en stor flate som en genser. Litt hyggelig er det at denne genseren er strikket i det isblå garnet som jeg strikket nøstebarndress til lillebrødrene til bursdagsbarnet. Da hører de sammen, men er ikke likt, som søsken er.



IMG_2888

Hundetannsmønsteret er oftest sett i svart og hvitt, men til en fireåring tenkte jeg at det var ørlite mer praktisk med isblå og grå, så den kan brukes i utelek uten bekymring. Størrelsen i mønsteret er fin, modellen på bildet er bare to år eldre, så det er derfor den ser litt liten ut. Jeg har litt lyst på å strikke samme i rødt og hvitt til husets åtteåring, jeg må bare ha litt pause fra hundetennene akkurat nå.

IMG_2889

Hæ? Driver du på med det kameraet ennå? Nok nå! Må jeg blir streng, mamma?

jeg brukte litt over 100 gram med New Zealand lammeuld i isblå, og ca 90 gram med samme garn i mørkegrå, til en fireårsstørrelse. Strikket i dobbelt garn, så dette er en varm genser. Kjekt mønster om du ikke har strikket så mye mønsterstrikk før, for det er maks tre maskers trådsprang på omgangen.


23. april 2015

Fullt utnyttet



En spontankveldstur med toget for å treffe venninne jeg endelig bor nær nok til å kunne spontanreise til. Kunne ha kjørt, men fytti så deilig å slappe av med blad, strikketøy, podcast (Nørdic knitting) og sushi i halvannen time. Akkurat nå kunne jeg bare blitt med videre med toget.... 

Heia togstrikk! 

19. april 2015

Fullt av hull

IMG_2791

Strikkelystene mine er ikke helt i samsvar med årstiden, for jeg fikk akutt lyst til å strikke et lite skjerfsjal i barnestørrelse, og skjerf er kanskje ikke det som roper VÅR høyest? Men siden jeg er en ullstrikker, så får jeg vel strikke ting som ikke er synkront med årstiden, siden det ellers ville diskvalifisert meg noen måneder av året.

Skjerfsjal ble det! Ett lite hespe Manos Serena som jeg impulskjøpte på Blå Tråd i Arendal i påska, ble forvandlet til et sjal i barnestørrelse. 50 gram var nok, det er fordelen med barn.

 IMG_2795

Egentlig hadde jeg tenkt å strikke et mer komplisert sjal, men fingrene mine hadde lyst til å strikke rett, rett, rett, og det flerfargede garnet trivdes godt med å vise seg frem i rillestrikk, så da jeg lette etter mønster på Ravelry, fant jeg 3S Shawl, som står for Super-wide, Super Simple. Det holdt det det lovet. Med 50 gram blir det ikke superstort, men akkurat passe lite til en femåring.

Hullradene plasserte jeg vilkårlig, det er rart med det som ikke er der, det er jo hullene som er mest fremtredende. Det er hullene som gjør blondesjal til det de er.

IMG_2796

Du kan velge avfellingsmetode som du vil, men det er foreslått en strikket picotavfelling, eller musetagger som det også kalles. Kanten tar lenger tid å felle av enn du tror, (sånn er det alltid med sjal, synes jeg, lurekanter!) for du legger opp masker hele tiden underveis, for så å felle dem rett etterpå.

Greit forklart her hos Knitty.

IMG_2804

Men å få tatt bilder av herligheten?

Når det er sol og varme på terrassen, og vi har kost oss ute i timesvis, da er det ikke skjerftid, mamma!Er'ru helt teit, eller?

Men som du kan se på den flyktende modellen, så er det stort nok til å bruke som bindesjal om ønskelig.

IMG_2800

Og av de siste små stumpene av garn ble det små dusker på hver kant av sjalet. Jeg er ingen duskedame, men camomillesjalet mitt har dusker på endene, og det gjør seg. Så jo, jeg er visst en duskedame allikevel.

IMG_2809

Gyngesauen, min venn i nøden stiller opp på modelloppdrag istedet, og demonstrerer med letthet at sjalet er stort nok til å gå rundt en gang, og ha endene nede, eller knyttet som et tørkle.

Jeps, mønsteret anbefales til alle sånne nøster som ble impulskjøpt og som man lurer litt på hva skal bli. Jeg har en svakhet for flerfarget garn når de er på hespet, men klarer ikke alltid bruke dem til noe fornuftig. Men som et lite skjerf funker det finfint. Rillestrikk og hull bryter opp det flerfargede, så det viser frem garnet bra. Og det er det perfekte reise- eller sitte i sola på terrassen-strikk.

Pinne 3 og 50 g Manos Serena (60 % babyalpakka, 40 % bomull (oi, strikket jeg med bomull?) ) gav et barnesjal.