16. august 2014

Knit or Die

Untitled

Som nevnt var et av feriemålene i sommer Legoland, men jeg hadde såklart baktanker om å stikke innom strikkebutikker og. Danmark har mye fint i strikkebutikker som det er tipset om i kommentarfeltet i dette innlegget, men jeg dro innom Fandango i Aarhus i år igjen, siden det var på veien, og jeg visste at det var en butikk jeg likte (også et pluss at det er musikkbutikker rett over gata, sånn at de som ikke er så garnentusiaster kan more seg og)

Det ble med litt garn hjem (MadelineTosh DK i grått, samt en liten nyansepakke med supersoftgarn, de er vanskelig å gå forbi).

Men det morsomste i butikken er kanskje alle strikkedingsene de har. En hel disk full av pinner av flere leverandører, pinnemålere, blokkesett, omgangstellere, maskeholdere, knapper, målebånd, synåler, garnholdere, sjalnåler, pinnebeskyttere, og alt hva hjertet begjærer. Perfekt når man skal bare snuppe med en liten souvernir, og kofferten strengt tatt er full nok.

Untitled

Jeg falt for den lille strikkeringen fra Succaplokki, som funker like godt som pinnemåler og. Tihi.
Succaplokki har mye moro, alt laget fra resirkulerte materialer. Du trenger ikke dra til Aarhus for å kjøpe strikkedingser fra dem, de har feks Etsybutikk og, slik at du kan bestille på nett hjemme.

Untitled

Strikker med attitude.

Og det beste med besøket hos Fandango? De kjente meg igjen fra bloggen. Så da fikk jeg føle meg litt kjendis. Jeg kunne kjøpt alt garnet de hadde som takk, men da hadde vi måttet hive ut alle koffertene fra bilen, og det føltes ikke rettferdig for resten av reisefølget, selv om det garantert hadde gjort at de hadde husket meg ennå mer neste gang.


15. august 2014

Danish blue

Untitled

Dere gjetter aldri hvilken fornøyelsespark vi var innom i sommer.

Jeg var forbauset over mangelen på strikkepinner i bruk der, da det var absolutt tid til å dra frem strikketøyet når man har en sønn som syntes at Polarekspressen var såååå kul, og gjerne skulle dit flere ganger enn en, sammen med resten av norske og danske barnefamilier. Køstrikk = gjør ikke noe med lang kø.
Strikketøyet var også kjekt når datteren vil ta båtturen inn i pirathulen fjorten ganger, og siden det var halvmørkt i båten, var det fint med 1 rett, 1 rett ,1 rett ad nauseaum.

Untitled

Vi rakk altså en tur til Legoland i sommer, og jeg meldte meg som kartleser (kartlesere kan nemlig strikke samtidig, noe ikke rattholderen kan) Noe jeg har stor glede av i Danmark, da jeg bruker mye av tiden på å kikke på danske stedsnavn, og uttale dem med håpløs dårlig aksent.

Og så er det moro med alle variasjonene over samme tema:
Skamstrup
Mogenstrup
Marup
Ågerup
Karlstrup
Nordrup
Tebstrup
Dallerup
Ørnstup
Mørup
Grumstrup
Fårup


Untitled

Strikketøyet fikk også være med til Italia, der vi feiret bryllupet til svoger og svigerinne (derfor italiensk gulvflis som bakgrunn til umontert sokk). Strikketøyet kunne ikke være mer konsentrasjonskrevende enn samme sokker, siden vi kjørte etter skiltene og Google maps (funker finfint!), og italienske veier er trange og svingete, iallefall i de vakre landskapene i Norditalia. Men å følge med på mønster mens man leter etter rett vei, da var det greit med noe smått.

Untitled

Å kalle sokkene for Danish blue ble da passende, da de er strikket i stort sett Danmark (og Italia), i  dansk garn (Holst Noble) i fargen glacier (lyseblå), sånn for å se hvor mange sokker man får av 50 gram med garn.
Danish blue er engelsk for Danablu, en blåmuggost, og det kan muligens sokker lukte etter en stund? (Ok, litt lang assosiasjonsrekke der)

Tre sokkepar (nesten), får man av 50 gram Holst Noble. Jeg strikket på pinne 2, så de er trolig passe fra 0-3 mnd. Mosters babystrømper fra Nøstebarnboka har en utrolig festlig legg, skikkelig fotball sådan, men de er lange, og sitter på.

Holst Noble er et garn fra Holstgarn med 5% kasjmir og resten geelong ull (visstnok en fancy ulltype). VELDIG deilig og mykt, kan brukes der du ellers ville brukt tynn ull som Shetland soft og nøstebarnull, men mykere. Og et pluss at man kan kjøpe fargekart, for netthandel og fargevisning er ikke alltid like lett.

9. august 2014

Aargh!



I anledning Kaptein Sortebills femhundreårsjubileum (1514-2014) har jeg strikket sokker til hans ære.

Prøysen får hus til jubileet sitt, Sortebill får en sokk. Eller tre, jeg var litt usikker på om han hadde trebein eller ikke. 


Ekte pirater har selvsagt Aargh!-yle mønstrede sokker. Med pirathodeskaller, passende antrukket med øyelapp. Splitte mine bramseil! 


Etter å ha gått Kaptein Sortebills vise i sømmene, har vi kommet frem til at han enten var et fremmelig barn, eller muligens noen skulle ha sendt inn en bekymringsmelding, det var han som røvet skatten fra den spanske gullfregatten, som ble tatt i 1518, da unge Sortebill var fire år. 


Videre er det satt spørsmål om nødrim der det er trusler om besøkelser fra Kaptein Bill og spøkelser. 


Og sokkefakta?
Mønsteret heter Aargh!-yle socks, jeg kjøpte på Ravelry, og ble sendt videre til Knitpick sine sider. De sender kun til USA, så jeg la inn en amerikansk lissomadresse for å kunne få kjøpet igjennom. Tross alt var det et nedlastbart mønster. 

Pinne 3 og Drops Fabel i sort, Madelinetosh sock i flammefarget rød, i fargenavnet Tomato. Med tomat i navnet, slipper jeg skjørbuk, et vanlig problem blant de seilende pirater. 


31. juli 2014

Svett i sikkerhetskontrollen



Jeg har reist mye og langt, men har aldri blitt tatt fra strikkepinnene, selv om man kan møte på kranglete folk i sikkerhetskontrollen som påpeker at strikkepinner er multifunksjonelle, de kan brukes både til å strikke og stikke med.  Og kvele. Og, ja, jeg trenger ikke utbrodere. 

Men denne gangen fikk jeg hjertet litt i halsen, når det er ekstra kontroll på grensene, og jeg skal overbevise at jeg er søt og snill, og så har jeg dødningehoder på strikketøyet. 

Skulle overta verden, avslørt av strikkemotiv - jeg ser overskriftene allerede. Men jeg fikk beholde pinnene. Uten kommentarer, til og med. 


Ellers av fjas fra flyplassen; 
har du sett hva vi tilbyr turistene? Maskinstrikka ullsokker i AKRYL. Fysj. 

25. juli 2014

Brune nøster som nesten får viljen sin

012

To brune nøster kikket opp på meg fra garnskapet.
-Du, det er på tide å strikke en barselgave snart, og siden du hadde tenkt å strikke til Bjørns lille, så hadde vi en liten ide om at du kunne strikke noe i bamsebrunt, du vet, litt sånn melert og fint, sånn om du bruker oss sammen, en tråd naturbrun alpakka, og en tynn tråd fra Nøstebarnulla? Oioioi, så fine vi er sammen!

-God ide!- sa jeg, og gikk på butikken og kjøpte tre nøster alpakka i en nydelig melert brunfarge, akkurat passe brunbjørnfarget.

-Eh, sa nøstene jeg hadde fra før, hva skjedde med vår ide om å bruke oss først?

-Sorry folkens, dere var litt små. Småbjørner trenger mer garn enn det der. Men som plaster på såret, kan jeg bruke litt av den blåfargen som ligger ved siden av dere, det var en fin kombo. Takk for tipset.

-Ikke rart lageret vokser, mumlet de første nøstene, når gode tips fra lageret gjør at hun handler MER inn. Jeg stemmer for at vi kaster restegarnforbannelse over kanten, så hun må kjøpe mer blått garn og.


010

Jakka ble ferdig.
Og mystisk nok gikk jeg tom for blått, og endte med mer enn jeg hadde. Curses!

En enkel liten rillejakke i brunt og blått, der jeg tok målene fra et gammelt Sandneshefte, men strikket den litt lengre bak, og strikket på vrangborder i blått. Knappene hadde jeg liggende fra før, det er noen fine metallknapper fra Marte Helgetun, hun har mye fine knapper. Rillestrikk har vært fint i sløve-på-verandaen-modus, lite å følge med på, og bare strikke mens humla suser.

Stikkord; pinne 3, 3,3 nøster Sandnes Alpakka, fine knapper. Str 6-12 mnd. Improvisert mønster.

014

Apropos humla suser, er det ikke fint det nye sjalet/skjerfet jeg kjøpte?

Insekter; when you can't beat them, join them.

19. juli 2014

Sommerens raskeste



Jeg har et sinnrikt system for bukser i skapet. Ytterst ligger buksene i bruk, litt lenger inn ligger buksene jeg håper å kunne bruke igjen, og innerst ligger malebuksene. 

Jeg har ikke tatt i en malerkost på noen år, så hvorfor jeg har flere malebukser må fuglene vite.

 Fuglene kom med en teori om at det var kjipt å kaste bukser jeg har likt, bare for den lille detaljen at de er slitt i stykker, og de hintet og om at å rydde skapet hadde vært et sjakktrekk når man irriterer seg over hylla med bukser som ikke passer eller er ødelagte, som tar opp plassen til de som faktisk er i bruk. 

Så jeg hentet stoffsaksa, og reddet buksa med hull på låret fra malerbukse-som-venter-i-årevis-i-skapet-status, til å bli sommershorts i akkurat passe lengde. Da fikk den flytte fremst igjen, og pustet lettet ut. 


Vips, shorts! 

Og så deilig med noe som blir ferdig med en gang!  

Stoffsaksa var euforisk over å få komme frem i lyset igjen. Den ligger i skapet mitt, og den slipper frem i lyset de få gangene jeg trenger ekspertisehjelp med å dele tøystykker i to. Resten av tiden ligger den stille, langt unna de yngre delene av menneskeheten, som ikke engang får si ordet papir ved siden av den. Ikke løper jeg med den heller. Ikke at jeg løper uten saks heller. 

17. juli 2014

Strikkere kan også få strikkegaver

017

Trenger du tips til fin ullkjole eller tunika?

Vi har fått en superfin en fra moren min, Tankestreg av Bente Geil, og den er veldig fin på med ribbestrikk i bærestykket, og stripestrikk på skjørtet. Og i tynn ull er den veldig anvendelig, jeg heier på tynne ullplagg! De tre jentebarnebarna har fått hver sin Tankestreg i ulike farger, så her har det gått noen kilometer med tynn ulltråd, denne versjonen er i Geilsk tynd uld og Designclub.dks Duo.  Bærestykket er i samme farge som en av stripene i kjolen, og det er eneste endring fra mønsteret.

002

Sommeren i Nord har vært så varm at kjolen ikke har vært i bruk ennå, så jeg grep sjansen til å få tatt bilder av gaven da datteren ville teste nykjolen sin,og lakke neglene. Fashionistaen har funnet neglelakken med glitterstrø på, og da blir det fotoshoot med hendene ut fra ulla. Neglelakk på klær, og særlig ull, er ikke så stas.

010

Denne blir fin å ha til høsten!

Strikkegaver til strikkere er så kjekt å få! Vi vet hvor mye tid og kjærlighet som ligger bak en kjole i uendelig mengde glattstrikk..

15. juli 2014

Jakten på vaskemaskinen

Untitled

Vaskemaskinen vår døde.
Min trofaste AEG Electrolux Lavamat, som behandlet ullplaggene godt, og klarte stappe 7 kg vanlig klesvask om gangen i magen sin. Den trakk sitt siste sukk, og danser nå i öppna landskap eller änglamarken eller på de evige jaktmarker, avhengig hvilken trosretning vaskemaskinen vår tilhørte.

AEGen og jeg hadde aldri de dype samtalene, så ærlig talt vet jeg ikke hva slags siste rituale den ville ha, den fikk en kort seremoni bestående av oss som bar den opp kjellertrappa (med Hr Monstermønster nederst for det tyngste taket, jeg må innrømme å holde så dårlig at det omtrent gikk med en ektemann i dragsuget da vaskemaskinen heller ville ned trappa enn opp, og det er jommen mer stress å bytte ut ektemann enn vaskemaskin), og så leverte vi den til hvitevarekirkegården på baksiden av Elkjøp.

RIP vaskemaskinen.

Men uten vaskemaskin duger helten ikke, evt lukter vondt, så jeg var raskt ute på vaskemaskin-date igjen.
Det jeg var ute etter på datingprofilen var at den elsket ull like mye som meg,  hadde planer om å leve lenge og vel, og ikke så mørkt på å få dyttet 7 kg med skittentøy i gapet. Høy og mørk og turer i skog og mark var utelukket denne gangen. Hvitvasking av store beløp sto heller ikke på lista.

Frierne stod i kø, og jeg søkte råd hos facebookgruppa til Monstermønster, der flertallet heiet på Miele, men som flere påpekte; de fleste nye vaskemaskiner som lages nå, behandler ulla med den respekten den fortjener, og ikke med kniv og gaffel.

Og jeg innrømmer, jeg gikk rett på kroken på reklamen om lang levetid, og snill mot ull. Skulle tro ull var det eneste fiberen vi hadde i tøyet vårt, så besatt som jeg var av ullvaskeprogrammet.
Så nå står det en Miele i kjelleren, og jeg purrer av materiell lykke. Og i følge bildet jeg tok av fronten  har den tekst på svensk-dansk, så kan den også vaske Cowboytøj! Howdy partner!

Dagens faktaboks, tipset av naboen som hjalp oss med å få vaskemaskinen ned i kjelleren (jeg tok ikke sjansen på nytt drapsforsøk på Hr Monstermønster, han kunne begynne å få mistanker), så burde vi klaget på den forrige vaskemaskinen, siden den bare hadde 4 år på baken. Reklamasjonstiden er 5 år, ikke 2 år som jeg trodde. (Og da angret jeg litt på at vi for en gang skyld var kjappe med å kvitte oss med den gamle. Litt vanskelig å klage på en vaskemaskin du har skrotet)

Forbrukerrådet har oppdatert info om utvidet reklamasjonstid på hvitevarer. Kjekt å vite. 

12. juli 2014

Knit like a pirate

 
Forhåndsinnstilte bloggposter om sommeren ruler! Da kan jeg være på stranda, på jobb eller i verdensrommet, mens bloggen fremdeles lever om sommeren. 

Det tar tid å strikke flettegenser i svart.
I varmen. Men siden mannen generøst har sagt at han trolig ikke trenger den ferdig akkurat nå som vi kjører Copacobana-lookalike på landsdelen, så er tidsplanen litt diffus på denne versjonenav Durrow. 

Det finnes drøssevis av forklaringer på hvordan du strikker fletter uten flettepinne, men jeg klamrer meg fast til pinnen som en overlevende etter et båtforlis klamrer seg til tømmerstokken. For det første slipper jeg sitte med hjertet i halsen hver gang masker skal bytte rekkefølge på pinnen, og for det andre; 

Hvem vil bytte bort piratlooken med sverd/pinne mellom tenna? 

Nei? Det var det jeg visste.

Så opptatt av barsk image er jeg, at jeg gikk rett i fella  med reklamen på halspastiller. Piratstrikkeren med vikingpust! 

Forsåvidt tenker jeg mer røtne tenner når jeg tenker på vikingpust, siden folketannrøkta ikke var på disse breddegrader før den siste viking mistet sin siste tann.


Og som en kuriositet når vi er innom pastillhyllene, digresjon til digresjon er fint, gjett hva de solgte på Værnes flyplass før? Etter sikkerhetskontrollen? 

8. juli 2014

Sommersløvt hos CSI

Untitled

Det er sommerstille på kontoret til CSI. Ikke noe drap eller mord eller trafikkforeseelser så langt de kan se.
Kriminalteknikerne kikker sløvt ut i luften, vipper på stolen og prøver å påvirke med tankekraft viserne på veggklokka til å gå fortere, raskere mot arbeidsdagens slutt. Snegler i sirup har høyere fart enn minuttviseren.

Vent, hva med en sommerquiz for å få tiden til å gå? - spør et lyst hode.
Forsamlingen mumler noe om kjedelige greier, men følger etter etterforskingslederen bort til oppslagstavla.

Han peker på et bilde som er teipet opp øverst og spør:

Hvorfor har den mistenkte solfarge på armen, unntatt et stort, hvitt felt i albuegropa?

Hendene skyter i været. -Meg først, meg først! - kommer det ivrig fra første rad. 

Det er såklart en dranker av storkaliber vi ser sporet av her. Her er begersvingingen så stor, at sola ikke treffer innsiden av albuen, siden armen er stadig opptatt med å holde et glass til munnen. Hadde vi sett mer av bildet, ville en portvinsnese og en øltønne vise seg i kanten.

-Nei, skyter en annen inn; det er en kvinne som helt tydelig ønsker å være lik sitt idol Barbie. Hun holder derfor armene låst i konstant nittigraders vinkel, til stor irritasjon for omgivelsene rundt. Det er forøvrig eneste trekk hun deler med Barbie, da manglende underliv og sjiraffhals er lite kompatibelt med normalt utseende.

-Albuegrop heter fossa cubiti på latin, brølte noen fra bakerste rad.

-Slutt å brife, det der kan alle google seg til, bet etterforskningslederen ham av.

-Bah! Hun er ikke så brun at det er særlig fargeforskjell, kniser det muntert, fremdeles fra pøblene på bakerste benk. Dårlig oppgave! 


-Hun har en GucciLacosteChanel-håndveske som kunne brødfø en hel landsby i Nepal (om de spiste vesker), så dyr at hun er livredd for å miste den, så hun har den konstant trukket opp med armene foran brystet, tviholdende i veskehåndtaket. Til nå har gleden over å ha dyr håndveske blitt overskygget av senebetennelsen forårsaket av nittigradersvinkelen på armen og hvite knoker.

-Dere kan bedre enn dette, stønner etterforskningslederen. Hvorfor det hvite feltet på armen? 


-Hun strikker på verandaen.- kommer det igjen fra bakerste rad. Det hvite feltet i albuegropa er der sola ikke kommer til, siden hun sitter med strikketøyet i fanget og strikker i sola. Ikke uvanlig hos ivrige strikkere. 


Riktig svar! - klapper etterforskningslederen. Takk for idag!